I Love Faris

Artist: Faris Nourallah
Label: Western Vinyl
Category: Music

Average customer rating:

Media: Audio CD
Number Of Discs: 1

UPC: 656605451626
EAN: 0656605451626
ASIN: B000084TUI

Release Date: 2003-02-04

I Love Faris

Related Categories:

General

| Rock | Styles | Music

Pop Rock

| Pop | Styles | Music

Tracks:

Brogadiccio
Someone Who Doesn't Love You
Let's Get Married
A Famous Life
The Road
Denial
Desire
Diamonds For Baby
The Man In The Moon
Christian Flyer
Madrigal
Once In A Lifetime
Together
I Like To Go To Parties

Similar Items:

Problematico
Nourallah Brothers
King of Sweden
Beautiful Noise
Polaroid

Customer Reviews:

We Love Faris!.......2005-02-09

Det er litt trist at man kan finne Nourallah Brothers' lille popmesterverk (2000) slengt rundt i tilbudshyllene i dag. Som et av de triveligste bekjentskapene på denne siden av sjarmerende pop burde den heller hatt en hedersplass i de tusen hjem. To år siden vi sist hørte fra Dallas-brødrene med de spesielle navnene Faris og Salim, vender førstnevnte tilbake med en stor popplate som med glans tangerer debuten. Og i likhet med andre sære genier så skriver, spiller og produserer han like gjerne alt på egenhånd.

Han ser ut mot havet Faris, mon hva han tenker på? Kanskje en dame han engang elsket, en melodi han ikke får ut av hodet eller kanskje et land langt borte. Han bøyer seg ned og kroter ned med en kvist: "I Love Faris", og før bokstavene slukes av tidevannet tusler han hjem og skriver 14 låter som varer lenge etter at havet har hvisket bort kjærlighetserklæringen.

Faris er ikke som Texanere flest, han bryr seg verken om country, krig eller olje. Han holder seg til 60-talls pop med preg av klassisk britisk dannelse og en dash psykedelia. Tenk deg Syd Barrett (uten medikamenter), The Kinks (med medikamenter), David Bowie, ja her er til og med vokalspor av Elvis Costello. Han bygger opp låtene gjennom storslåtte men enkle arrangementer, og lar piano, blåsere og strykere dominere to-tre minutter lange melodier man nekter å tro aldri har vært skrevet tidligere og som man både kan nynne sommerlykkelig og skvette nostalgiske høsttårer til.

Mellom åpningen, svulstige Brogadiccio til den tullete lirekasseavslutningen I Like to Go to Parties åpner Faris hele sitt hjerte til oss, og favner samtidig over 30 års musikkhistorie. Det er for mange favoritter her til å ramse opp alle, men jeg anbefaler å starte med Someone Who Doesn't Love You (med nydelig kor av den eneste som har fått lov til å blande seg inn i dette soloprosjektet, Tiffany Nourallah - for en familie!), lengtende og oppløftende Let's Get Married, melankolske The Road og Christian Flyer: "...you'll be going up to heaven slowly..."

Dette er en plate man kan ta med på stranda en varm sommerdag, og mens solen langsomt forsvinner kan den fortsette ut i den svale natten mens bålet sender siste rester av gnister opp mot himmelen. Da kan man lene seg over på siden og skrive en hilsen i strandkanten: I Love Faris.

INTERESTING!.......2004-03-12

This stuff is just really good! A bit too much on the sad side for me sometimes, but overall really excellent!

...Review - More contemporary than retro.......2003-06-01

Discovering the music of Faris Nourallah is like encountering a parallel universe where the language is mostly the same, the dress slightly odd, but all is otherwise completely intact. In this parallel universe, Nourallah flaunts his lace sleeves and drinks good sherry at the salons and soirees of swinging London.

But in our universe, Nourallah records music in his home and probably does little else. His primary mode of expression is the synthesizer, and like many of the best indie rock songwriters, he is influenced by the Beatles and Kinks. Like the Magnetic Fields' Stephen Merritt, Nourallah is more contemporary than retro. And with no band to please, he is free to mix things as he chooses and to not rock. With no retro-proscribed analog-only sensibilities to offend, his artificial choirs and unrealistic pianos even embrace comparison to '80s TV soundtrack king Mike Post (Hill Street Blues, L.A. Law).

On I Love Faris, Nourallah engages in self-negating satire, as in the calypso-skiffle of "I Like To Go To Parties," in which he sings, "I like to go to parties almost anytime / You can act like a llama in a field with your hair grown long." Other times, morality tales are a vehicle for his intimate critique. In "Denial" he sings: "I believe in everything you say even though the signs point the wrong way." Strong lyrical and musical concepts are also found in cautionary critiques like "Christian Flyer" and "Let's Get Married." The latter track illustrates the dynamics of Nourallah's style, as a gentle bossanova intro transforms into a rococo orgy of vocal horns and synthetic harpsichords not too distant from Switched On Bach) territory.

Nourallah has said "I feel that lyrics are not necessary for my songs since you can clearly understand what I'm saying, and my lyrics tend to be simple and to the point." Complete with his understated lyrical gifts, Nourallah's songs boast the entire package. He is not just wry, or stylish, but he is capable also of tenderness. If Nourallah's were the same parallel universe occupied by Stephen Merritt, he would most definitely play Ray Davies to Merritt's more orchestral Phil Spector -- simultaneously lamenting and laughing at humanity from the safe distance of one who critically observes life.

Music Album:

Music Album

Music Album

Music CD

Love Island ~ Deodato

The Jazz Giants Play Horace Silver: Opus de Funk ~ Various Artists

Close to the Kitchen (London Guitar Duos August 96) ~ Derek Bailey & Noel Akchote

Universal ~ Cliff Jarvis

Blue Breakbeats ~ Lou Donaldson

Belly Dance ~ Various Artists

Rentnerschwemme ~ Barwasser

So What ~ Masahiko Togashi, JJ Spirit

UFO Cluv ~ Collectors

Nova Bossa Nova ~ Marcos Valle